Generativ AI rokker ved grunnvollene i skolen. Måten vi har målt kunnskap på i hundrevis av år står for fall, og utdanningssektoren er nødt til å tenke nytt. I denne artikkelen tar vi turen over andedammen og ser hvordan lærere og studenter ved amerikanske universiteter og høyskoler har fått førstehåndserfaring med potensialet og fallgruvene ved generativ AI.
Først vil vi se på hjemlige forhold. Under utdanningsmessen BETT i London i fjor, inviterte Utdanningsdirektoratet og IKT Norge til debatt rundt kunstig intelligens i skolen. De ønsket å belyse følgende spørsmål: Hvordan kan skolen og lærere utnytte og håndtere kunstig intelligens? Hva bør skolen spesielt fokusere på fremover? Og hvordan kan vi utvikle praksiser som fremmer læring?
I sendingen får vi en innledning av Ida Dahl, leder for produkt i Neddy, før Ateas Head of Education, Elisabeth Palmgren, inntar ordstyrerrollen. I panelet finner vi Marte Blikstad-Balas (Professor / UIO), Øystein Nilsen (Avdelingsdirektør/Utdanningsdirektoratet); Yngve Lindvig (CEO/Learnlab), og Simen Spurkland (Lærer/Lier).
Hvordan pedagoger lærer å bruke AI
Yale University-professor Alexander Gil Fuentes skrev nylig et uortodokst innledningsnotat på en oppgave for sitt kurs i Digital Humaniora II: “Denne avsluttende oppgaven kan være den rareste du har levert inn for en karakter i hele ditt liv. Du kommer ikke til å skrive denne alene. Du skal heller ikke skrive den sammen med en annen person — ikke direkte i alle fall.”
I stedet skulle studentene velge et tema relatert til sitt nåværende forskningsområde og bruke ChatGPT til å gjøre det tunge arbeidet med førsteutkastet. Studentenes oppgave ville være å faktasjekke, korrigere og forbedre AI-ens forslag. Det fullførte prosjektet måtte inkludere eksempler som dokumenterer utviklingen fra den første AI-genererte versjonen til det endelige redigerte stykket.
Ettersom teknologi fortsetter å utfordre tradisjonelle akademiske grenser, viser Fuentes’ initiativ en uvanlig tilpasningsevne, ved å følge med strømmen i stedet for å forsøke å motstå den.
Bare to måneder etter at ChatGPT ble sluppet til offentligheten, innrømmet nesten en tredjedel av de amerikanske studentene som deltok i en undersøkelse rundt temaet å ha brukt teknologien til å hjelpe med skriftlige oppgaver. Nesten 60 % sa de brukte generativ AI på mer enn halvparten av sine samlede oppgaver. Denne trenden understreker hvor viktig det er for pedagoger å ikke bare integrere generativ AI i sine undervisningsmetoder, men også å gjøre seg kjent med dens evner på egen hånd.
ChatGPT er ikke den første teknologien som snur opp ned på klasserommet. Pedagoger har lenge hatt utfordringer i møte med ny teknologi, slik som Wikipedia eller til og med stavekontroll. Men akkurat som kalkulatorer på 1970-tallet eller internett på 1990-tallet, “er det ikke bare å legge generativ AI tilbake i esken,” sier Jennifer Frederick, assisterende provost for akademiske initiativer ved Yale. “Vi må uteksaminere studenter som er adekvat forberedt,” mener Frederick.
Likevel har færre enn 10% av amerikanske høyskoler og universiteter formelle AI-policyer eller retningslinjer på plass. Dette etterlater instruktører som må navigere i et vanskelig landskap — et som er like fullt av potensial som det er av spørsmålstegn.
Å endre status quo i akademia
Fuentes er bare en av mange professorer ved Yale og høyere utdanningsinstitusjoner over hele USA som har begynt å inkorporere generativ AI i klasserommet – fra kreativ skriving og filosofi til datavitenskap og til og med sykepleie. Utover noen av de åpenbare anvendelsene som oppgaveskriving, bruker professorer generativ AI til å hjelpe studenter med kreativ problemløsning, oversettelse, koding og forskning. Noen AI-funksjoner, slik som avanserte tale-til-tekst-evner, kan også gjøre hverdagen enklere for nevrodivergente eller funksjonshemmede studenter.
Blant pedagoger skaper generativ AI både entusiasme og bekymring. “Mange av de tidlige overskriftene om AI i utdanningssektoren var veldig alarmistiske: ‘Essayet er dødt, og studentene vil aldri skrive noe igjen,'” sier Frederick. “Men vi trenger å se på AI gjennom mer enn bare juks-og-plagiat-brillene.”
Stephanie Atkins, sjef for undervisnings- og læringsenteret ved Northern Wisconsin Technical College (NWTC), sier at hennes institusjon ser på saken med forsiktig optimisme. “Vår tilnærming har vært, ‘La oss gå inn og leke. La oss se hvordan dette teknologiske fremskrittet kan hjelpe studentene våre å lykkes,'” sier hun.
En fakultetsmedlem ved NWTC brukte nylig AI i et seminar om juridiske spørsmål for å hjelpe studenter med å komme på emner de kunne skrive om i sine ukentlige oppgaver. Andre har brukt det til øvelser innen analyse og kritisk tenkning. Teknologiens tendens til å “hallusinere” (dvs. finne på ting) har blitt en nyttig læringsmulighet som oppmuntrer studentene til å stille spørsmål og faktasjekke AI-ens påstander. “Dette gjør at studentene går fra å forsøke å huske ting de har lært, til å begynne å analysere og være kreative – og det er her den virkelig dype læringen skjer,” sier Atkins.
En ny undervisningsassistent
Pedagoger bruker også teknologien til å forenkle de administrative oppgavene sine. Karl Reischl, direktør for teknologi og informasjonssikkerhet ved NWTC, bemerket at han planlegger å bruke generativ AI til å foreslå quiz-spørsmål for en kommende klasse han underviser i virtualisering. “Jeg kan mate den med alt undervisningsmaterialet jeg bruker i klassen og få den til å generere nye spørsmål mye raskere enn jeg kunne på egen hånd,” sier han.
Ytterligere muligheter inkluderer å lage undervisningsplaner, skrive e-poster og til og med rollespille gjennom ulike utdanningsscenarioer. Atkins sier at denne typen assistanse kan være til stor hjelp for forelesere som ikke er kjent med innsiden og utsiden av akademia.
“Vi har fakultetsmedlemmer som kommer til oss fra næringslivet, og de har som oftest ikke undervisningsbakgrunn,” sier hun. “Generativ AI hjelper dem med å finne ut hvor de skal starte.”
Læreropplæring
For pedagoger som ønsker å bli bedre kjent med AI, foreslår Reischl praktisk erfaring. “Det er bare å begynne å bruke den, prøve ulike måter å skrive til den, og lære seg hvordan den reagerer på forskjellige måter man stiller den spørsmål,” sier han. For de som ser etter mer dyptgående referansemateriale, er det en mengde innhold tilgjengelig i form av YouTube-videoer, artikler og nettkurs.
Tony Kashani, professor i utdanning ved Antioch University, skriver for tiden to bøker om AI. Han foreslår at pedagoger rett og slett spør ChatGPT om å gi brukeren noen tips og råd om hvordan man effektivt kan samhandle med dem. Bransjekonferanser kan også være en utrolig nyttig ressurs.
Mange universiteter utvikler også sitt eget innhold for å hjelpe fakultetsmedlemmene å navigere i disse uklare farvannene. Poorvu Center for Teaching and Learning, ved Yale, arrangerer seminarer, orienteringssamtaler, paneldebatter og brukerforum, og rådgir forelesere interessert i å prøve seg på teknologien, enden det gjelder emner og forelesninger eller intern forskning og drift. NWTC produserer webinarer og kompilerer et nyhetsbrev fullt av AI-ressurser. Stephanie Atkins og teamet hennes arrangerer også formelle etterutdanningssesjoner som får pedagoger til å eksperimentere med teknologien.
Med stor makt…
Det sies likevel at mange aspekter ved denne teknologien fortjener en sunn dose skepsis. Et spesifikt problem med AI er at den kun er så god som dataene den er trent på – og mye treningsdata er forutinntatt, unøyaktig, eller tar ikke hensyn til forskjellige kulturelle eller språklige finesser. På grunn av dette advarer Yale’s Frederick mot å tillegge AI-resultater for mye autoritet uten uavhengig verifisering. “De kan være et godt utgangspunkt for samtaler om ting som fordommer og representasjon, hva som mangler, og hvordan man kan gjøre ting bedre,” sier hun.
Det er også en rekke etiske dilemmaer knyttet til teknologien. Hvordan spiller den digitale kløften inn, spesielt for studenter som ikke har tilgang til generativ AI i grunnskolen? Bør forskere – eller kunstnere – hvis arbeid brukes til å trene generative AI-systemer, få kompensasjon? Og hvordan kan utdanningsinstitusjoner bekjempe mis- og desinformasjon som blir fremmet ved hjelp av disse plattformene?
…følger stort ansvar
Kashani advarer om at det er viktig å være ærlig med studenter om risikoene som ligger i denne kraftige nye teknologien, og utstyre dem med verktøy for å bruke AI som en kraft til det gode. “Hvis du har tenkt å la en elev bruke en elektrisk sag på sløyden, må du lære dem sikkerhetsmekanismene først,” sier han. “Hvis vi ikke lærer barna hvordan man bruker AI-verktøy, vil de lære raskt, og de vil lære feil ting.”
Kashani påpeker at, for at AI skal ha en netto positiv effekt på høyere utdanning, må veiledningen inkludere å hjelpe studenter med å forstå ikke bare hva AI kan gjøre, men også hva den ikke kan.
“Den kan være en redaksjonell assistent, eller en veileder som er tilgjengelig for deg 24/7,” sier han. “Men den kan ikke erstatte deg, som personen som tenker, forestiller seg, og har evnen til å behandle informasjon med et humanistisk synspunkt.”