Frem til for noen måneder siden var det en enorm utfordring for det globale eggdonor- og surrogatbyrået ConceiveAbilities å utforme markedsføringsmeldinger. De ansatte brukte timesvis på å skreddersy e-poster, blogginnlegg og annen kommunikasjon for fire ulike publikum: eggdonorer, surrogater, foreldre som søker en eggdonor og de som ønsker å matche med en surrogat, forteller CEO Cathy Kenworthy.
Generativ AI har imidlertid endret dette landskapet drastisk. Ved hjelp av generative språkmodeller kan markedsføringsteamet nå raskt tilpasse meldinger til hver undergruppe, noe som sparer dem for utallige timer.
ConceiveAbilities er ikke alene om å se potensialet i denne teknologien. Det globale kommunikasjonsfirmaet Edelman har også utforsket kraften i generativ AI. Et eksempel er da de utviklet en kampanje for et stort majonesmerke. Her lot de kunder skrive inn hva de hadde liggende i kjøleskapet, og AI’en svarte med å foreslå oppskrifter for å redusere matsvinn. AI har også blitt brukt kreativt av skribenter for å bekjempe skrivesperre og polere tekstinnhold.
Generativ AI er imidlertid ikke begrenset til markedsføring. Scott Hallworth fra HP peker på at teknologien, som gjenkjenner mønstre, er ideell for søkefunksjoner, spesielt innenfor en bedrifts økosystem. En slik AI kan søke raskt og nøyaktig gjennom dokumenter, kodebiblioteker og annet innhold. I tillegg til søkekapabilitetene, er AI også utmerket som et støtteverktøy ved innholdsproduksjon, og ikke minst til oversettelse, som tidligere kunne ta hundrevis av timer for internasjonale selskaper.
Selv om AI har mange fordeler, er det viktig å være klar over potensielle fallgruver. Sikkerhetsbekymringer, spesielt knyttet til personvern, har blitt nevnt av flere. Det er viktig for bedrifter å fastsette retningslinjer for bruk, spesielt når det gjelder å legge inn sensitiv informasjon.
Utviklingen av kunstig intelligens – spesielt store språkmodeller (Large Language Models, eller LLMs) – har hatt betydelige implikasjoner for teknologibransjen. Disse modellene, som OpenAIs ChatGPT, Googles Bard og Microsofts Bing, er bygget på dype læringsalgoritmer som gjør det mulig å ha naturlige, menneskelige samtaler med chatbotter. Med deres enorme kapasitet til å konsumere og forstå data, har store språkmodeller kraften til å endre hvordan vi interagerer med digital teknologi, fra søkemotorer til personlige assistenter.
Likevel er det lett å tillegge språkmodellene egenskaper de ikke har. Evne til å resonere, for eksempel. Magnus Revang, Chief Product Officer hos Openstream.ai og tidligere analytiker hos Gartner, gjorde et eksperiment tilbake i januar 2023, hvor han stilte ChatGPT enkle gåter. Her fant han ut at selv om ChatGPT uttaler seg med stor selvsikkerhet, slet den med å komme opp med gode svar på gåtene.
Vi testet selv, og fant at GPT har lært mye siden januar. Av fire barnegåter klarte den tre.
En større utfordring er nok at kunstig intelligens som begrep virker skremmende på mange, fordi de ikke forstår hva det faktisk er. Den virkelige anvendelsen er langt mer positiv. Dagens AI støtter menneskelig intelligens, bidrar til vitenskapelige gjennombrudd, forbedrer infrastrukturen og hjelper til med sosiale tjenester. Med overvåket maskinlæring, som er en hovedform for AI, kan systemer trenes til å gjenkjenne spesifikke mønstre gjennom eksempeldatasett – og takle den enorme dataveksten.
Mens AI fortsetter å utvikle seg raskt, er det viktig for bedrifter og enkeltpersoner å være proaktive i å forstå og tilpasse seg denne teknologien. Som Taj Reid fra Edelman bemerker, er det ikke AI’en selv som kommer og tar jobben din – det er de folka som har lært seg hvordan de skal bruke AI effektivt. Det er derfor avgjørende at folk tar initiativ til å lære og integrere AI på arbeidsplassen for å holde tritt med den teknologiske utviklingen.